Det har vært vanskelig å skulle skrive noe den siste tiden. Alt som har skjedd gjør at små ting hverdagen ellers består av virker så lite viktige. Denne hendelsen kan vi ikke unngå å bli påvirket av, og det gjør noe med oss alle tror jeg. Min kjære mormor har vært helt ute av seg de siste dagene, ungene har mange spørsmål, og forstår ikke helt hva som skjer, ungdom jeg har snakket med har virkelig fått rokket ved en plattform de trodde var trygg og god - og jeg,- deler alle disse følesene i større eller mindre grad. Det er helt grusomt.

De siste dagene har blitt tilbragt sammen med venner og familie. Vi har tent lys, gått i fakkeltog og fulgt med på nyhetssendingene på TV. Det er ekstra godt å være sammen nå.

Jeg har jobbet litt med en ny step/styrke time i dag, og fant frem stepkassa i stua. Hedda har nok fanga opp en hel del ift musikkanalyse, for jeg tok henne på fersken i å øve...Ser at vers/refreng-metodikken er inntakt, og at energien er der den skal være! Artig. Kanskje hun kan ta over for meg når jeg skal pensjoneres fra instruktør-jobben...? Forhåpentligvis noen år til, for jeg har ikke tenkt å gi meg enda :-) Mer givende jobb skal man lete lenge etter!


Tina